mortenvelde.com © 2009 • Åndsverkloven

 

Nyheter

 

 

 

 

Under 3,40 for første gang

 

Kebabtallerken viste seg nok en gang å fungere utmerket. Bislett Games ble en stor opptur min del. I b-feltet på 1500m løp jeg inn til åttende plass og tiden 3,39,58. Ny personlig rekord med 3,11 sekunder. Løpet gikk på samme måte som i Nijmegen (3,42) ut i et forrykende tempo der jeg passerte første 200m på ca. 26 sekunder. Forskjellen nå var at jeg stod bedre rystet til å tåle åpningen ettersom jeg har fått noe mer hurtighet i kroppen, samt flere løp i beina. Jeg passerte for øvrig på ca. 56-1,56 og 2,56. Teten passerte første 800m på 1,52(!) og det var derfor først på tredje runden jeg begynte å få skikkelig kontakt med løperne foran. Selv om jeg stort sett var fornøyd med gjennomføringen av løpet og tiden var det (minst like) ergelig å bomme på VM-kravet med fattige 0,38 sekunder. Jeg har imidlertid fått plass på 1500m under KBC Nacht i Heusden, Belgia førstkommende lørdag og jeg har stor tro på at VM-kravet kan ryke der.

 

Erling og meg etter 3,39,58 på Bislett

 

Noe av det interessante med friidrett er å studere statistikk og som en hver selvopptatt utøver har jeg selvfølgelig sett på hva tiden min på Bislett medførte. Løpet førte meg opp til nr. 11 på alle tiders statistikken i Norge (2,18 sek bak Norgesrekorden). Foruten Marius Bakkens løp i 2005 var det også første gang på siden Vebjørn Rodal i 1997 at en nordmann løp under 3,40 i Norge. Videre plasserte jeg meg på delt 19. plass på årets Europa-statistikk (14. plass på rensket Europa-statistikk) og delt 93. plass på årets Verdens-statistikk (53. plass på rensket Verdens-statistikk).

Er det en form for selvforherligelse å bruke tid på å studere dette? Ja, vil kanskje noen si. For meg er det en motivasjonsfaktor. Friidrett er en individuell idrett og også verdens mest målbare idrett (på godt og vondt). Å sammenligne seg med verdens beste utøvere og se at man stadig nærmer seg de beste er derfor både naturlig og noe av det som driver meg og andre utøvere fremover.

 

Den siste uken har jeg nå tilbragt i St. Moritz, Sveits (1850 m.o.h.). Byen ligger i kantonen (tilsvarer fylke) Graubünden i den sydøstre delen av Sveits. Dette er rett ved den italienske grensen, og det tar ikke mer enn 20 minutter å kjøre til Italia. Byen arrangerte vinter-OL i 1928 og 1948. I 2003 ble dessuten alpin-VM arrangert her.

 

Innsjøen med usikt mot St. Moritz Bad

 

Byen er delt i to, hvor den ene delen bærer navnet Bad og den andre delen heter Dorf. Vi oppholder oss i førstnevnte, og der finnes det mange hoteller som tilbyr eksklusive kurbehandlinger samt spa og massasje. Tidligere var St. Moritz et sted hvor folk dro av helsemessige årsaker på grunn av at disse kurbadene var blant verdens mest kjente.

 

I dag forbinder man byen først og fremst med ski og snø. Dorf er den nye forretningsmessige delen av byen, og her finner man uttallige fasjonable hoteller som lever av velstående turister som lar seg friste at de innbydende alpene i vintersesongen. Med sine mange hoteller og fasjonable motebutikker er byen et skikkelig snobbested. Heldigvis er det billigere i Bad hvor vi bor. Vi (Lars Røttingen, Bjørnar Kristensen, Eirik Myrmel og jeg) har fått leid en stor og fin leilighet 80m fra banen. Treningsmulighetene er veldig gode her med store fine vann man kan løpe rundt på mykt underlag og km-merker underveis. Ellers har det blitt et par utflukter. På torsdag tok vi turen over grensen til Italia og byen Livigno og søndag var Lars og jeg på toppen av Corvatch (3303 m.o.h) for å nyte utsikt og ikke minst få hemoglobinet til å bruse litt ekstra.

 

Lars og meg på Corvatch (3303 m.o.h)

 

Selv føler jeg at jeg har respondert veldig bra på treningen her oppe i høyden og jeg har blitt akklimatisert mye fortere enn hva jeg gjorde i Sør-Afrika tidligere i vinter. Ikke at det er noen stor overraskelse. St. Moritz ligger jo 250m lavere enn Dullstroom. Jeg har lagt bak meg en god treningsuke på ca. 130km hvorav fem av øktene har vært gode, oppløftende intervalløkter. Når man da i tillegg bor godt, får mye søvn, har hyggelig selskap, tar isbad, får massasje og ikke minst blir servert middager av ypperste klasse fra Chef Røttingen er det ikke mye man kan klage på.

 

- Velde – 14.07.09

 

_______________________________________________________________