mortenvelde.com © 2009 • Åndsverkloven

 

Nyheter

 

 

 

Frihet

 

Sletter omkranset av et rød-oransje lys så langt øyet kan se. En stor, brennende sol på vei ned i horisonten. Temperatur på godt over 20 grader. Mil etter mil med mykt underlag. Ingen motorstøy, ingen lyskryss og ingen asfalt. Bare total stillhet. Stillhet avbrutt kun av ens eget åndedrett og taktfaste fotisett.

Nye joggesko, korttights og singlet. Beina går fort. Fortere enn noen gang før. Steget sitter. Frekvensen er god. Hjertet pumper. Man føler seg sterk. Hodet finner ro og velbehag. Man kan fortsette i all evighet. Bekymringer og stress blir tilbakelagt og forsvinner på samme måte som milene tilbakelegges og røykskyene fra fotisettet går i oppløsning. Full frihet.

 

Dette folkens, er min hverdag akkurat nå. Jeg er tilbake i Dullstroom, Sør-Afrika og nyter det for alt det er verdt. Jeg føler meg privilegert. Jeg får oppleve ting som få andre virkelig får oppleve. Følelsen av å fly over slettene og se at man løper fortere enn tidligere er ubeskrivelig. Hver økt er et steg nærmere å oppfylle mine drømmer. Og det er i slike omgivelser man virkelig blir inspirert og får tid til å drømme.

 

Jeg har nå vært her nede i en uke. Inntil nå har jeg vært alene. I dag kom Jens Munk Nielsen ned. Jens er en dansk løper som har hatt utveksling i Bergen i høst og som har trent det meste sammen med Angeltvedt og meg. Det viste seg å være veldig vanskelig å finne noen norske å reise sammen med nå i desember. De fleste er opptatt med eksamener og jobb før jul. Jeg derimot, ferdiggjorde mine tre eksamener i slutten av november og det passet derfor best for meg å reise nå.

 

Det har vært veldig deilig å være her alene en uke. Jeg hadde tre eksamener i henholdsvis Selskapsrett, Internasjonal Kommersiell Kontraktsrett I og II. Dette er relativt tunge fag og de tre eksamenene kom dessuten i løpet av kun 11 dager. Det ble noen hektiske uker og totalbelastningen var stor. Det har derfor vært greit å kunne tenke utelukkende på meg og mitt den siste uken slik at jeg har kunnet komme ovenpå igjen.

 

Reisen ned gikk veldig fint. Jeg fikk nattfly fra Frankfurt til Johannesburg og sov meg gjennom både kvelds og frokost på flyet liggende vannrett i en treseter. De første fire dagene var det bare langturer på programmet. Det er greit å la kroppen akklimatisere seg i høyden før man drar på med intervaller og det som verre er. Fra dag 5 og ut over er det imidlertid ingen bønn. Jeg skal i hovedsak trene det samme som i fjor, men noe mer kvalitet blir det. Med kvalitet mener jeg først og fremst terskeltrening. Dette er helt klart den viktigste faktoren å trene på denne tiden av året og jeg hadde enorm fremgang på dette i fjor som resultat av høydeoppholdene. Jeg har utvilsomt tilpasset meg høyden mye raskere og bedre enn på de to oppholdene jeg hadde sist vinter og jeg er dermed spent på hvilke resultater dette vil gi.

 

Det som er litt interessant med hensyn til terskel er at jeg målte høyere terskel nå i slutten av oktober enn hva jeg hadde som best i februar. Det som er enda mer interessant er at dette er en trend som, uten unntak, har fulgt meg hvert eneste år de siste fem årene. Det er litt rart ettersom når jeg tester i oktober så har jeg bare fire uker trening bak meg etter en tre-fire ukers høstpause. Jeg tror forklaringen ligger i to ting. Den første er at kroppen presses til et nytt nivå gjennom sesongens konkurranser. Den andre er at kroppen på høsten får tid til å hente seg litt inn igjen i høstpausen. Uansett er det alltid morsomt å starte vintertreningen på et høyere nivå enn året før. Noen andre som har lignende erfaringer?

 

Når det gjelder treningen hjemme i høst har den gått veldig fint. Jeg har klart å bygge meg opp i en akseptabel mengde og har ikke hatt noen skader så langt. Det eneste som dessverre ikke har fått like mye fokus så langt er styrketreningen. Dette skyldes rett og slett et tett skoleprogram. Forhåpentligvis blir dette bedre i tiden fremover da jeg nå skal konsentrere meg om å skrive masteroppgave og dermed står noe friere.

 

Jeg har også deltatt i to gateløp. 17. oktober deltok jeg i Bjarte Viks Eliteløp. Løpet er 5048m langt, men har et fall på ca. 20m (tipper jeg). Man må nok plusse på 15-20sek for å få en tid som korresponderer med bane. Tiden min ble 14,11. Med det slo jeg min egen løyperekord fra 2007 med 9 sekunder. For meg var dette både litt overraskende, men også desto mer gledelig. Begrunnelsen for overraskelsen er den at jeg i år hadde tre ukers pause, mens jeg høsten 2007 holdt treningen ganske bra ved like gjennom ”pausen” og således hadde et mye bedre treningsgrunnlag. Dette viser vel egentlig bare hvor viktig det er å ta seg en høstpause (jeg fikk dessuten store skadeproblemer denne påfølgende vinteren).

 

Videre løp jeg 10km på BFG Fanas Vinterkarusell 2. november. Offisielt ble tiden 31,23. Mer riktig er nok 31,28. I fjor løp jeg samme løp på 31,26, men da var værforholdene vesentlig bedre. Nå var det regn og til dels mye vind. Løpet i år var utvilsomt en sterkere prestasjon enn fjor. Kort oppsummert kan jeg vel fastslå at samtlige parametrer peker i riktig retning. Jeg satser på å forbedre disse ytterligere i ukene som kommer. Det gjenstår to uker av denne treningsleiren før jeg reiser hjem til Karmøy for juleferie. Først venter en stor kebabtallerken, deretter masse god julemat og ikke minst samvær med familie og gode venner.

 

- Velde – 09.12.09

 

_______________________________________________________________