mortenvelde.com © 2009 • Åndsverkloven

 

Nyheter

 

 

 

 

Fotball er farlig

 

Da er det vel på tide med en liten oppdatering igjen. Ting er rimelig hektisk for meg om dagen. To store eksamener nærmer seg og innimellom lesingen skal treningen unnagjøres. I tillegg har jeg, som de fleste sannsynlig har fått med seg nå, vært på reisefot sist uke.

 

Denne vinteren driver jeg og Erling å eksperimenterer litt på treningsfronten. Høydetrening er kommet inn, men det er også noe større kvalitet på en del av treningen min. Som et ledd i denne planen bestemte vi oss for å løpe tre 800m-løp nå i februar. Tanken var å få inn litt fart i en monoton vintertreningsperiode og samtidig bli litt tøffere i hodet. Innendørsløping er i så måte en fin måte å gjøre dette på. Særlig når man løper 800m. Banen er kort, svingene krappe, farten høy og skal man få til gode løp må man virkelig kjempe for å beholde plassen i feltet. Albuene er spisse innendørs. Dessuten er det god trening på taktiske disposisjoner da ”langsidene” ikke er mer enn 50m lange. Skal man forbi der, må man være besluttsom.

 

Planene om å løpe 800m-løp kunne imidlertid fort blitt avblåst. En uke før første løp var jeg ute på en rolig langtur. Da jeg løp forbi Brann Stadion kom det en fotball susende gjennom luften i retning av meg. Fokuset gikk over til å unngå å bli truffet i stedet for å følge med på veien. Resultatet var at jeg ikke så en fartsdump i veien og ”knakk sammen” i steget. Det rykket bra til i hamstringen og setet. Jeg kan knapt huske å ha hatt en eneste strekk i hele min løpskarriere. Da er det godt gjort å få det på rolig langtur. Kanskje har treneren min rett; fotball er farlig. Selv om jeg alltid får beskjed om være best uten ball er det likevel en viss skaderisiko med å spille fotball. Men man skulle nå i det minste tro at man måtte være delaktig i spillet for å bli skadet. Tydeligvis ikke. Konklusjonen er derfor; fotball er farlig.

 

Hamstringen kom seg imidlertid i løpet av uken. Mandag i forrige uke gikk turen derfor til Bratislava i Slovakia (eller var det Slovenia?). Med på turen var en fin gjeng norske løpere, samt landslagssjef Ronny Nilsen og fysioterapeut Liv Miriam Nordtømme.

 

Selv om oppholdsstedet var Bratislava, måtte vi likevel over grensen til Østerrike dagen etter for å konkurrere i Wien (ca. en times kjøring). Hallen som møtte oss der var meget flott. Kjente en stor misunnelse og ikke minst irritasjon over hva vi må ta til takke med av haller i Norge. Vi får bare håpe det blir fortgang på prosjektene her hjemme snart.

 

I Wien ble det satt opp totalt åtte heat på 800m. De tre beste heatene skulle ha hare til 52-åpning på 400m. Jeg var heldig nok til å akkurat komme med i det i det tredje heatet. Jeg startet i bane 1 og visste at jeg måtte gå hardt ut for å få heng på feltet. 52-åpning er litt i raskeste laget for meg, men ved å henge på litt bak ville jeg få en fin åpning. Slik gikk det imidlertid ikke. Åpningsfarten første 200m var særdeles høy. Allerede etter 150m hadde gruppen foran meg fått en luke på ca. 10m. Denne avstanden endret seg ikke nevneverdig de tre siste rundene, men jeg fikk aldri skikkelig kontakt med dem foran. Jeg kom i mål som nummer seks på tiden 1,51,97. Jeg løp et drøyt sekund bak det jeg har løpt på utendørs de to siste sesongene, men tatt i betraktning at kalenderen viser februar, det var første 800m innendørsløp siden 2005 og fartsgrunnlaget ikke det helt store vinterstid, syns jeg personlig dette var en god sesongåpning.

 

To dager senere var det klart for et nytt 800m-løp. Denne gangen trengte vi imidlertid ikke dra så langt for konkurrere. Hallen lå tre minutters jogg fra hotellet. En mye mindre hall enn den i Wien, men like fullt en veldig fin bane. Her var det bare ett heat på 800m. Kjente at beina ikke var like spreke som på tirsdagen så jeg gikk noe forsiktig ut de første 300m. De neste 300m tok jeg initiativ i feltet for å prøve å tette luken til de tre i tet, men dessverre uten hell. Siste 50m kom melkesyren og Eivind Jenssen fikk revansje på meg fra tirsdagen (selv om vi da ikke løp i samme heat). Syns likevel det var et fornuftig valg å ta gå opp for å tette luken til de foran fordi ellers tror jeg tiden hadde vesentlig dårligere. Tiden min ble denne dagen 1,52,70. Ikke helt som jeg hadde håpet på med tanke på løpet to dager før, men løpet på tirsdagen kunne slå ut begge veier. Moro å konkurrere igjen var det uansett!

 

Når det gjelder Bratislava må jeg innrømme at jeg hadde forventet en mye mer ”øst-europeisk” standard. Gjerne med en og annen gammel hammer- og sigd-statue. Slik var det ikke. Riktignok var det mye gammel (fin) arkitektur der, men samtidig var det topp moderne kjøpesenter med alle de store kjedene og trendy utesteder og restauranter. Visstnok skal arbeidsledigheten i Bratislava være på kun 2%. Tyder på et land som har noe på gang spør du meg. Noe av det gamle hang likevel igjen, som f.eks da trikkeføreren selv måtte gå ut for å skifte spor med et kubein…

 

Tilbake igjen i Bergen ventet utrolig nok et forferdelig snøvær. Det er ikke ofte på disse kanter. Det har derfor blitt mye mølleløping den siste uken. På tirsdag tok jeg ny terskel-test på NUI. Den viste solid fremgang fra november og også vesentlig bedre enn på samme tid i fjor. Godt å få bekreftelser på at treningen man legger ned gir resultater.

 

Neste uke går turen til Stockholm for å løpe B-heatet på 800m under det store internasjonale innendørsstevnet GE Galan. Dette blir mitt siste innedørsløp for i år. Grunnen til det er først og fremst eksamenene jeg skal ha, men det er også på tide å komme tilbake igjen til god gammeldags vintertrening. Etter eksamenene er avsluttet går turen igjen til Sør-Afrika for tre nye uker med god høydetrening. Der er det i hvert fall ikke snø og farlige fotballer…

 

- Velde - 14.02.09

 

_______________________________________________________________