mortenvelde.com © 2009 • Åndsverkloven

 

Nyheter

 

 

 

 

Dullstroom – A small drinking town with a fishing problem

 

Da er to uker av treningsleiren i Dullstroom, Sør-Afrika unnagjort. Sammen med Urige Buta, Bjørnar Kristensen og Tommy Laitinen satt jeg meg på flyet sørover 7. mars for tre gode treningsuker i 2100m høyde. På fredag ankom også treneren min, Erling Askeland. Ettersom jeg studerer i Bergen er det ikke så ofte han får sett meg på trening vinterstid. Derfor er det ekstra hyggelig at han har funnet tid til å ta turen ned.

 

Dullstroom ligger ca. 2 timers kjøring nord-øst for Johannesburg. Byen har bare ca. 500 beboere i selve sentrumskjernen, men i helgene er det et betydelig større antall som befinner seg i området. Området er nemlig fullt av sommerhus og små restauranter. Hit kommer folk for å slappe av, ta en fest eller bedrive fluefiske som er det byen er kjent for. Vi bor i et inngjerdet område med mange fine sommerhus. Her har vi alt vi trenger. To bad, tre soverom, stue, kjøkken, 150 tv-kanaler og egen hushjelp. Leiebilen vi har er en verd en historie i seg selv. Etter å ha bestilt leiebil via hertz.no og valgt en sedan i henhold til bildet på nettsiden, var frustrasjonen stor da vi etter 16 timers reising fikk beskjed om at vi skulle få en liten Hyundai Getz. Det var umulig å få plass til både passasjerer og bagasje i den bilen. Jeg er ikke noen stor bilkjenner og mente at det var villedede reklame å ha bilde av en sedan når det var snakk om en liten bil i stedet. Mens jeg argumenterte med internasjonale kontraktsrettslige prinsipper kastet Laitinen seg på telefonen for å få kontakt med Hertz Norge (uten hell)

 

For min del er dette er vinterens andre opphold i høyden. Jeg hadde også tre meget gode uker på samme plass i månedsskiftet november/desember. Oppholdet den gang var for øvrig mitt første i høyden . Å trene i høyden byr på store utfordringer. Særlig når man er førstereisgutt. De første dagene føler man seg som en gammel, utrent mann. Pulsen er skyhøy, farten lav og åndedrettet går på høygir. Etter hvert går ting seg heldigvis til og totalt sett syns jeg selv at jeg taklet høyden på det første oppholdet veldig bra.

 

Spenningen med oppholdet denne gang knytter seg i stor grad til hvor mye lettere man tilpasser seg høyden igjen og hvordan intervalløktene går sammenlignet med det første oppholdet. Så langt er status at kvalitetsøktene har gått fortere enn sist, men at jeg enkelte dager har følt at det har manglet litt på flyten. Jeg tror dette i stor grad skyldes at jeg ikke har kommet helt på høyden etter en tøff eksamensperiode som ble avsluttet fire dager før avreise. På den annen side er ikke dette annet enn å forvente. Jeg trener mye og hardt her nede og det er en kjent sak at dagsformen kan variere mye i høyden. Samtidig må man tåle å være litt sliten i perioder. Solide treningsinvesteringer i banken vinterstid er en viktig forutsetning for å kunne heve renter når sesongen starter.

 

Når det gjelder treningsmulighetene i området er disse meget bra. Her er det mange rundløyper å velge eller mil på mil innover høyslettene for dem som liker det. Underlaget er grus og gressveier. Sjansen er heller ikke stor for å møte på farlige, ville dyr. Grunnen til dette er todelt. For det første gjør høyden at temperaturen på vinterstid kan komme ned mot frysepunktet nattestid (de har vinter når vi har sommer i Norge). Dette er en temperatur de afrikanske dyrene ikke liker. Den andre grunnen er at Sør-Afrika prøver å samle de ville dyrene i Krüger-parken (stor nasjonalpark øst i landet). Likevel hender det at man møter på dyr. Bjørnar Kristensen er jo en av dem som bokstavlig talt har snublet i det som i det minste så ut til å være en stor kobra-slange. Forrige uke møtte vi på tre sebraer, to villsvin og et par springbukker(?).

 

Noen dager senere var jeg ute på en rolig tur alene. I det jeg løp på en grussti med halvmeterhøyt siv på begge sider hørte jeg plutselig noe rasling. Til venstre så jeg et kattehode som stakk opp av sivet. Katten hadde farger som minnet om en leopard og da den freste og flekket tenner mot meg var jeg ikke sen om å ta beina fatt. Senere har jeg funnet ut dette var en Serval. Et kattedyr som blir ca. 70-80cm langt og 25-30kg. Maten består hovedsakelig av smådyr, men det kan også ta rådyr og lignende. Dyret er i utgangspunktet ikke farlig for mennesker, men for en vestlandsgutt som ikke visste bedre og sjelden møter på andre dyr enn kyr og sauer fant jeg det best å spurte det jeg var god for.  

 

Nå har vi en uke igjen her nede før vi setter kursen nordover igjen. Den første uken vil bli brukt til å hente seg inn igjen etter treningsleiren og la kroppen tilpasse seg lavlandet igjen. Deretter blir det gradvis mer trening igjen og oppladning til NM Terrengløp i Trondheim som braker løs 18-19.april.

 

- Velde - 22.03.09

 

_______________________________________________________________