mortenvelde.com © 2009 • Åndsverkloven

 

 

 

 

 

_______________________________________________________________

 

1984-2000

Oppveksten

 

Karmøy var stedet jeg vokste opp. Det var en oppvekst uten særlig mye organisert idrett, men jeg satt ikke mye stille likevel. Da jeg var 4-5 år gammel oppdaget jeg en stor tiltrekning og beundring for menn i tettsittende drakter. Jeg snakker da om Fantomet, Superman, Batman, Spiderman, Lynet og andre superhelter.

 

Som den fanatikeren jeg var, falt det seg naturlig for meg å ikle seg en stram, blå strømpebukse og genser, rød underbukse utenpå, maske klippet ut i papp og dessuten tre en bossekk over hodet som ble brukt som kappe. Deretter var det ut å leke krig i timesvis i skogen vi hadde på eiendommen vår. Merkelig nok løper jeg fremdeles rundt i stram tights og beundringen for enkelte menn i tights er der fremdeles. De kan imidlertid ikke fly, men så fort som de løper skulle man nesten tro de har superkrefter de også.

 

Etterhvert vokste jeg fra utkledningsdraktene, men dagene bestod fremdeles i leke krig, bygge hytter, klatre i trær og annen utendørs aktivitet. Sykkelen ble også flittig brukt. Da jeg var rundt 10 år gammel kom den neste store interessen min, kampsport. Jeg begynte på Ju Jutsu og trente situps for å bli like sterk som helten min, Jean Claude Van Damme. Jeg kunne stå i timesvis hver dag og trene kampsport ute i hagen. Samlet sett tror jeg at dette gjorde meg ganske godt trent. Gjennom naturlig lek og lystbetont trening fikk jeg trent både kondisjon og styrke.

 

Historien min med løping begynte vel egentlig da jeg gikk i 6.klasse. Jeg satte nye skolerekorder på noen rundløyper og rektor på skolen min ringte til min mor og sa jeg burde begynne på friidrett. Jeg tok dermed kontakt med Haugesund IL og begynte å trene med dem et par ganger i uken. Det ble noen få løp de årene jeg var 13 og 14 år også, men det var ikke så mye å snakke om.

 

Vinteren før 15-års sesongen var jeg innblandet i en snowboard-ulykke hvor jeg kuttet av patellar tendon i det venstre kneet mitt. Dette betydde seks uker med gips fra ankel til lysk og deretter et halvt år med opptrening. Først i desember neste vinter kunne jeg slå på telefonen til HIL igjen.

 

_______________________________________________________________

 

2000

Første år etter kneskaden

 

Rett før jul året før denne sesongen troppet jeg opp på fellestrening med HIL. For meg ble dette min første langtur noen gang og også mitt første møte med mannen som skulle bli min personlige trener, Torbjørn Fjeldheim. I årene som fulgte var Torbjørn også min faste treningspartner. Med gode innspill fra Jon Udal begynte jeg å få utdelt treningsprogrammer. Dette året trente jeg ca. 4-5 ganger i uken. Dosene var ikke store, men det var en grei start.

Jeg staret med å debutere på 2,10 på 800m i mai og endte opp på 2,02,45 i siste stevne i september. 1500m dette året løp jeg på 4,25,35.

Høydepunktet denne sesongen kom under UM i Porsgrunn. Jeg var egentlig ikke kvalifisert for UM (manglet 6-7/10sek), men fikk likevel lov til å delta. Det endte opp med at jeg til slutt ble nr. 4 på 800m.

 

_______________________________________________________________

 

2001

Et stillestående år

 

Denne sesongen ble preget av en litt dårlig oppkjøring utover våren grunnet problemer med et kne. Kroppen var i utvikling og senene hang ikke med på utviklingen av muskler. Også dette året trente jeg ca. 5 ganger i uken. Økten var ganske korte. Løp sjelden lenger enn 40-45 min og intervalltrening kunne være 5*1000m eller 2*5*300m.

 

Hele sesongen reiste jeg rundt for å klare UM-kravet, men desverre til ingen nytte. Løp mange løp mellom 2,03 og 2,07. I siste stevne for sesongen klarte jeg såvidt å forbedre 800m persen min til 2,02,32. 1500m klarte jeg imidlertid ikke å forbedre.

 

_______________________________________________________________

 

2002

Under 2,00 for første gang

 

Denne vinteren økte jeg til 6 økter i uken. Gikk også over til å løpe langturer på 60-70min minst en gang i uken. Intervallene både på og utenfor bane fikk også noe større volum. Løp en del terreng- og parkløp på våren (som HIL alltid har hatt tradisjon for å gjøre) som gikk passe greit. I juni var det over til Oslo og Bislett Stadion for å løpe Norway Games. Her endte det med 2. plass på 800m og ny pers, 1,58,96. Løpet medførte at jeg uken etter fikk plass i et nasjonalt 800m-heat for de beste 17-18 åringene i landet under Bislett Games. En stor opplevelse og mitt andre beste løp den sesongen (1,59,52).

 

Senere i sesongen deltok jeg i mitt første jr-NM på Lillehammer. Der ble jeg slått ut i forsøket på 800m, men løp inn til 5. plass på 1500m og ny personlig rekord (4,10,18). Etter sesongslutt satte jeg kursen mot Oslo og Wang Toppidrettsgymnas. Mitt nye hjemsted ble derimot Hakadal ca. 40 min nord for Oslo hvor jeg bodde hos min tante og onkel.

 

Da jeg begynte på Wang ønsket jeg å trene sammen med de beste 800m løperne i landet på min alder. Jeg tok derfor kontakt med BUL og Thor Helland som var trener for junior-gruppen der. Jeg visste imidlertid at BUL-juniorene trente mye fart og syre. Dette var litt i strid med slik jeg var vant til (og HIL har tradisjon for) å trene. BULs seniorløpere derimot, under ledelse av Arve Øian og Kåre Munkerud, var mer på linje med HILs filosofi. Løsningen ble derfor at jeg trente annen hver fellesøkt sammen med henholdsvis juniorgruppen og seniorgruppen.

 

Viktige innspill på spenst, teknikk og styrke fikk jeg dessuten fra Olav Magne Tveitå på Wangs morgentrening.

 

_______________________________________________________________

 

2003

Wang Toppidrettsgymnas

 

Ettersom jeg begynte på Wang økte også treningsmengden til 10 økter i uken. Da var det gjerne spenst, teknikk og styrke som stod på programmet. Det ble etterhvert også noe større mengde på intervalløktene. Langturene var fremdeles 40-60 min. Ellers begynte jeg å gå på ski hver søndag sammen med min onkel.

 

Utover våren gikk treningen veldig fint. Jeg holdt meg skadefri og løp stadig bedre på lang- og kortintervaller. I påsken dro jeg også på min første treningsleir. 16 mai fikk imidlertid forventningene seg en skikkelig knekk. Jeg skadet ankelen min. Og nei, det var ikke under russefeiringen på kvelden, men tidligere på dagen. Jeg trodde det var muskulært og håpet jeg skulle klare å løpe det av meg. Det viste seg siden å være en låsning. Denne skaden ødela det meste av 2003-sesongen, men det ble en liten pers på 800m (1,58,48) og jr-NM finale på 800m i Kristiansand.

 

_______________________________________________________________

 

2004

Askeland tar over

 

Året på Wang var mitt siste år på videregående. Siden jeg ikke var sikker på hva jeg ønsket å studere videre, flyttet jeg hjem til Karmøy igjen og begynte å jobbe på JC. Oppholdet ble kortvarig. I januar gikk turen igjen til østlandet da jeg ble innkalt til militærtjeneste i Idrettskompaniet på Kolsås. Dette medførte selvfølgelig litt vanskeligheter for treningen i perioder, men stort sett fikk jeg trent brukbart.

 

Denne vinteren begynte jeg å få en del innspill fra Erling Askeland og etter hvert tok han helt over som min personlige trener. Treningsmengdene ble økt noe i varighet, men ikke i antall økter. Jeg trente fremdeles ca. 10 økter i uken.

 

I februar vant jeg mine første mesterskapsmedaljer. Under innendørs-UM i Drammen tok jeg gull på 800m og sølv på 1500m. Siden vant jeg Tyrving-lekene på ny pers (1,56,71). Noen uker etterpå kvalifiserte jeg meg for første gang til senior-NM. Høydepunktet kom under jr-NM i juli hvor jeg (noe overraskende) løp inn til gull på 1500m og bronse på 800m (ny pers 1,53,77). I NM var målet å gå videre til 800m finalen og det klarte jeg. Dette året fikk jeg senket persen på 1500m til 3,58,57 og 3000m-persen til 8,40,77.

 

_______________________________________________________________

 

2005

Jeg begynner å trene

 

Jeg slapp unna med seks måneder militærtjeneste og turen gikk igjen tilbake til Karmøy.

 

Etter 2004-sesongen fikk jeg virkelig opp øynene for at jeg kanskje kunne få til noen anstendige tider på friidrettsbanen. For å klare det måtte imidlertid treningen trappes opp. Det måtte løpes mer, og intensiteten måtte styres. Askeland hadde en plan. Vi innså også at potensialet nok var størst på 1500m og la opp treningen deretter.

 

Jeg husker fremdeles hvordan jeg med vantro leste på treningsprogrammet høsten 2004; 5*2000m. P: 90sek. Jeg hadde alltid trodd at jeg trente mye. Jeg får skylde det på uvitenhet. Faktum var at jeg sannsynligvis hadde ligget på rundt 60-70km i uken frem til nå. Med en økning til 12 økter og over 100km i uken var dette et stort sjokk for meg.

 

Men det viste seg snart at treningen ga resultater. I februar vant jeg mitt første NM-gull i senior klassen da jeg vant 1500m under innendørs-NM. I mars gikk turen til Italia for to ukers treningsleir. Mengdetreningen og kontrollerte langintervaller ga avkastning.

 

I sommerens første stevne løp jeg 3000m på 8,22,45. Pers med ca. 18 sekunder. Uken etterpå fikk jeg plass i Tønsberg Grand Prix hvor jeg perset med 8,5 sekunder på 1500m til 3,50,13. Jeg hadde mange gode prestasjoner denne sommeren. Særlig rundt månedsskiftet juli/august løsnet ting for meg. Først perset jeg til 3,47,90 på 1500m i B-heatet på Bislett Games. Deretter ble jeg dobbelt jr-Norgesmester på 800m og 1500m på hjemmebane i Haugesund og ble kåret til mesterskapets beste mannlige utøver. Uken etter tok jeg sølv på 1500m i NM, før jeg avsluttet sesongen med ny 800m pers (1,51,20) i Belgia.

 

Denne høsten var det på tide å ta fatt på studier igjen. Sammen med min kjæreste Ingrid, flyttet jeg til Bergen og tok fatt på jusstudier. I Bergen ville det mest naturlige valget være å tilpasse meg Gular sine fellestreninger slik jeg gjorde da jeg trente med BUL i 2003. For meg var imidlertid ikke dette et alternativ nå lenger. Jeg har troen på å følge mitt eget program til enhver tid. Heldigvis fikk jeg mye selskap av Tommy Laitinen utover høsten og vinteren.

 

_______________________________________________________________

 

2006

Første NM-gull på 1500m

 

Treningen ble nå økt til 12-13 økter i uken. Fokus var mengde og terskel-trening. Min nye treningspartner var Kjetil Angeltvedt. Denne vinteren var jeg på to treningsleirer. I februar tok jeg gull på 3000m og sølv på 1500m i innendørs-NM. Banesesongen ble innledet med ny pers på 1500m (3,45,97). Etter et par gode løp til i ukene som fulgte, ble jeg belønnet med å plass på det norske Europacup-laget. Med dårligst pers av alle i feltet, løp jeg overraskende inn til 3. plass på 1500m og sikret Norge 5 av 8 mulige poeng. En stor opplevelse for meg. En uke senere senket jeg 800m persen ned til 1,49,57.

 

I juli tok jeg gull på 1500m og sølv på 800m i jr-NM. I hoved-NM en uke etterpå løp jeg inn til mitt første NM gull for senior utendørs. Dagen i forveien hadde jeg løpt et håpløst dårlig taktisk 800m-løp, så dette var en revansje som smakte veldig godt. Sesongen ble avsluttet med sølv på 1500m i Nordisk U-23 Mesterskap og en liten forbedring av 1500m persen (3,45,77).

 

_______________________________________________________________

 

2007

Befester posisjonen

 

Denne vinteren økte jeg til 13-14 økter i uken. To nye treningsleirer ble unnagjort og jeg ble stadig sterkere. Grunnet en skoleeksamen ble det ingen deltagelse i innendørs-NM denne vinteren, men jeg fikk løpt en del mosjonsløp. Jeg har troen på å konkurrere litt hele året gjennom. Det er god trening og det er gøy.

Sesongen stod for døren og først ut var NM terrengløp. Der fikk jeg et kraftig overtråkk som resulterte i delvis avrevne leddbånd og nesten en måned med sykkel og svømmetrening. Grunnet dette mistet jeg hele den viktige innkjøringsfasen mot banesesongen. Da jeg endelig var i stand til å løpe løp manglet jeg mye hurtighet. Slet veldig med å få fart på beina.

 

Jeg presterte likevel brukbart i løp. Gjennom sommeren fikk jeg tilbake litt av hurtigheten. Fjorårets Europa-cup suksess ble fulgt opp i juni da jeg vant 1500m i E-cupen. Etter en del frustrende løp, kom endelig persen på 1500m i slutten av juli i Heusden, Belgia da jeg løp inn til 3,43,78. For første gang i karrieren toppet jeg Norges-statistikken dette året. Jeg løp senere inn til gull på 1500m og sølv på 800m i NM. Desverre ble det ingen 800m pers dette året.

 

 

_______________________________________________________________

 

2008

Dobbel norgesmester

 

Oppkjøringen til denne sesongen ble en frustrerende affære for meg. Jeg startet oppkjøringen i oktober, men fikk allerede etter få uker problemer. Jeg fikk store smerter under høyre hæl hver gang jeg satt foten i bakken. Etterhvert som jeg ble varm gikk det imidlertid greit å løpe, men mellom øktene var det tendenser til halting. Totalt var jeg i kontakt med 6-7 fysioterapauter/kiropraktorer og leger. Noen mente det var plantar fascitt. Noen kunne ikke gi noen diagnose. 

 

Jeg fikk forskjellige typer behandling, men smertene forsvant ikke. Likevel trente jeg for fullt. I januar knuste jeg alle tidligere testresultater jeg har hatt på terskeltester. Lite hjalp det hvis jeg ikke ble god i foten. I mars var ble jeg derfor tvunget til å trene alternativt. Tre uker med bare sykling og svømming. Etterpå bar det på vinterens andre treningsleir. Ikke min beste leir for å si det sånn.

 

Da jeg kom hjem dro jeg til NIMI og O.A Daljord. Han mente at fettputen under hælen var sklidd ut til siden og at den måtte samles igjen ved å bruke sportsteip rundt og under hælen. Om dette var den riktige diagnosen vet jeg ikke, men teipingen hjalp hvertfall. For å skåne hælen enda mer, løp jeg alle langturene mine rundt og rundt på en kunstgressbane. Bare intervallene ble kjørt på grus. Vi snakker da om kanskje 80-100km/uke på kunstgress. Kjedelig, men nødvendig. Jeg hadde litt smerter gjennom hele sesongen, men jeg kunne i det minste trene og løpe normalt nå. Det som var så ergelig med denne skaden var at jeg ikke kunne trene slik jeg ønsket gjennom vinteren. Helt frem til mai kunne jeg nesten bare kjøre vanlig mengdetrening ettersom smertene gjorde seg særlig gjeldene dersom jeg løp i høy hastighet på tå.

 

Sesongen ble innledet med stafett-gull i NM Terrengløp og ny pers på 3000m (8,15,94). Deretter ble det 5. plass i Europa-cupen i Portugal. Løpene ellers ble på det jevne. Først mot slutten av juli begynte ting å løsne litt for meg igjen. Jeg fikk endelig litt fart på beina. Under NM i Trondheim ble jeg dobbelt norgesmester da jeg løp inn til gull på både 1500m og 800m. Mitt tredje NM-gull på 1500m på rad. Jeg var meget fornøyd med denne helgen. For det første så klarte jeg det jeg hadde satt meg som mål. For det andre så var dette det tøffeste konkurranseprogrammet jeg noen gang har vært gjennom (fire løp på tre dager) og beina taklet det bra. For det tredje så ble jeg kun den tredje siden 1980 til å vinne dobbelt på disse distansene i NM.

 

Uken etterpå løp jeg inn til ny personlig rekord på 1500m (3,43,00). Persen var ikke på mer en et snaut sekund, men i en sesong preget av dårlige forberedelser var det en stor lettelse for meg. Jeg løp et par løp til de påfølgende ukene, men uten stort hell.

 

I september måned roet jeg helt ned. Løp et par langturer i uken og spilte fotball med kamerater. Hælen måtte få ro nå. Samtidig fikk jeg ukentlig behandling på den. Da jeg startet opp igjen i oktober var smertene så godt som borte. Jeg sluttet nå å teipe hælen og siden gikk ting bare bedre og bedre. I månedsskiftet november/desember reiste jeg til Sør-Afrika på høydetrening for første gang i mitt liv. Det var en spennende og meget interessant tur. Hælen var nå endelig bra og jeg kunne trene for fullt.

 

_______________________________________________________________

 

2009

Sesongen da.... ?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

6